|
Ved
siden av Sven sine medaljer fikk Frank Luck (20 km) og Ricco Gross
(sprint) sølv. Et flott resultat for det tyske herrelaget til tross for
forstyrrende kritikk i egen leir overfor lagets skiteknikere. Svens
kommentar til det hele var kun: ”Hva så? Man må klare seg også uten
optimale ski.” Fram til i dag har han aldri gitt skylda på utstyret
hvis ikke alt har gått som ønsket.
På slutten av sin andre
verdenscupsesong
vant Sven igjen verdenscupen i sprint, og ble til og med
nummer to sammenlagt. Man er på tross av denne store framgangen,
fristet til å si ”bare nummer to”, for det manglet bare to poeng
for at han skulle vunnet. Egentlig hadde han til og med samlet de fleste
verdenscuppoengene, men etter den kompliserte regneprosedyren, etter
fratrekk av strøkne resultater, etter diskusjoner om det tvetydige
reglementet for tildeling av poeng, og på grunn av det faktum at
olympiaderesultater den gang ikke talte i en verdenscup, ble Sven bare
nummer to.
Deretter fulgte den til da svakeste
verdenscupsesongen som var betinget av den Pfeifferske kjertelfeber som
hindret en normal sesongforberedelse. En femteplass fra Bad Gastein, to
tyske mestertitler i sprint og stafett og en andreplass i Lahti var,
bortsett fra gode plasseringer i stafett, de eneste sportslige
lyspunkter i sesongen.
I VM i Anterselva i februar 1995 vant Sven
gull i stafett, men suksessen i de andre disiplinene uteble mye fordi
han hadde vert syk foran VM. Mye verre var likevel dopingsmistanken
landslagsmedlemmet Holger Schönthier satte ut mot Sven. I flere måneder
opptok Schönthier retten med sine grunnløse beskyldninger og sørget
for store overskrifter. Til og med den høstlige ytelseskontrollen i
Oberhof i september 1995 avlyste DSV fordi utøverne ville vise seg
solidarisk med Sven. De truet med å boikotte arrangementet hvis Schönthier
deltok. Landslagstrenerne Norbert Baier og Frank Ullrich gjorde det
klart at de ville si opp sine stillinger hvis Schönthier kom tilbake på
laget. Heldigvis ble det ikke slik, og Sven nøt så mye støtte fra et
intakt nærmiljø, at han kunne takle denne vanskelige situasjonen. Han
avsluttet sesongen med sin 18. plass i sammenlagt verdenscuprenn med
denne erkjennelsen: ”Har trent for hardt til feil tid”.
|
