Intervju med Sven laget av Gerald Müller fra "Thüringer Allgemeine" fra 01.09.2000

Avslapping på post

Skiskytteren Sven Fischer liker å jakte og er en beundrer av Hartwig Gauder

Sesongen nærmer seg stadig. Bortsett fra å se fram til vinteren, føler du forventningspresset?
Jeg liker presset. Tross alt er det et resultat av mine prestasjoner. Fra det synspunktet gleder jeg meg veldig til konkurransene begynner. Når jeg møtte alle utøverne fra de forskjellige nasjonene i Belmeken nylig, kriblet det veldig for å komme igang.

Andre idrettsutøvere er fornøyd med femte eller sjetteplasser. Du er vant med plasseringer høyere på resultatlistene. Er det en belastning for deg at folk forventer at du skal ta medaljer?
Jeg har følt både seire og nederlag. Det viktigste for meg er å holde meg frisk. Er jeg frisk er det greit at jeg bare blir nummer ti når jeg har gjort mitt beste. Det vil derimot være synd hvis jeg ikke kan gjøre mitt beste på grunn av en infeksjon.

Betyr dette at du må behandle deg selv med silkehansker?
Nei, jeg er ikke overfølsom og flykter ikke for en regndråpe. En genser har jeg likevel alltid med meg i tilfelle det skulle bli kjølig.

Du trengte den da du spilte golf forrige helg, hvor du spilte etter en invitasjon fra Hartwig Gauder. Er du medlem i ”Idrettsfolk for organdonasjon”?
Nei, det er jeg ikke, men jeg sympatiserer sterkt med denne organisasjonen. Jeg beundrer også Hartwig Gauder. Som barn, når jeg selv drev med friidrett, fulgte jeg med på hans karriere. Senere fulgte jeg med på hans kamp mot sykdommen. Jeg synes det er beundringverdig den måten han har mestret sin skjebne. Han har fått mange mennesker til å tro på at det er verdt å kjempe imot. Hartwigs verdifulle budskap er: Gi aldri opp.

Har det vært øyeblikk da du som skiskytter har vurdert å gi opp?
En gang stod jeg i fare for å måtte gi opp karrieren min på grunn av en alvorlig kneskade. Jeg tror at jeg som idrettsmann er en fighter og derfor ikke lar meg så lett knekke. I VM i Oslo i 1999 skøt jeg bom på det aller første skuddet. Jeg hadde to muligheter: Å gi opp eller å kjempe. Jeg ga alt, traff på de neste 19 skuddene og tok gull.

I Mühlberg spilte du golf. Er golf en sport du driver for avslappningens skyld?
Ikke egentlig, jeg driver med det bare for gøy, treffer ballen gjør jeg også. Men jeg har ikke nok tid og lidenskap til å spille så mye.

Hva gjør du for å koble skikkelig av?
Jakter. Aller helst med min svoger (Frank Luck). Jeg kan slappe helt av da. Det hender til og med at jeg sover en halv times tid i utsiktstårnet. Og når jeg jager gjennom skogen har jeg det veldig bra.

Det ser ut til å være paralleller mellom jakt og skiskyting.
Ja, konsentrasjon, legge an (sikte) og skyte. Man kan sammenlikne disse tingene. Kanskje er det derfor jeg trives så godt med jakt.

Når begynner den seriøse siden av idretten igjen?
Den begynner med interne høstkonkurranser i Ruhpolding og Oberhof. Jeg gleder meg spesielt til rennene i Thüringen når vi løper rundt på skiskytterarenaen på rulleski.